Spennende misjonsmøte med besøk fra Polen


Denne søndagen, 3. juni 2012, fikk vi godt besøk av pinselederen i Polen, Marek Kaminski. Vi var også glade fordi David Aaserud ledet oss i lovsang denne søndags formiddagen.

Her kommer noen ord av det Marek innledet prekenen sin med.

Trykk her for å høre hele prekenen!

Forkynneren kapitell 11, 1: «Kast ditt brød på vannet, lenge etter kan du finne det igjen…»

Vår aktivitet er ikke en forretningsaktivitet – for vi gjør det Herren ber oss å gjøre. Resultatet vil vise seg i Himmelen.

Når jeg var 17 år, så kom en norsk predikant til kirka mi. Jeg likte ikke prekenen, ingenting med kirken i det hele tatt. Men jeg kom dit fordi jeg følte med moren min. Om ikke jeg dro ville hun jo gråte og lide. Jeg kan jo ikke gjøre det, tenkte jeg. Derfor kom jeg, fordi jeg måtte.

Denne søndagen var det besøk av en norsk mann. Den Hellige Ånd brukte han, og jeg gav livet mitt til Jesus på dette møtet. I hele 30 år visste jeg ikke navnet på denne mannen. Han reiste mye rundt, og jeg tror han var sendt for å frelse mitt liv. Seinere ble jeg kjent med hans navn. Terje Berntsen var navnet, og i fjor fikk jeg møte han etter lang tid. I dag er jeg selv leder for pinsebevegelsen. Jeg er kalt til å ta hånd om 226 menigheter.

Jeg har min tjeneste i Polen. Men den er også en frukt til tjenesten til denne predikanten som besøkte Polen. I de dagene Terje Berntsen reiste rundt, kunne de ikke betale reiseutgiftene selv. Så da, for 30 år siden, var det noen som gav de pengene slik at han kunne reise. Noen sa, «dra til Polen!». Kanskje han tvilte, men andre sa «kanskje noe bra vil skje.» Han prekte evangeliet til meg. Og all den frukten jeg bringer er hans frukt.

Du ser ikke alltid resultatet av brødet du legger ut. Men brødet er substansen av ditt liv. Du kan ikke leve uten. Du trenger det for din egen del. For dine barn. Herren sier «ta ditt brød, substansen av ditt liv, det som er viktig for deg, din styrke og tid. Kanskje også din ferie. Kast det på vannet, for noen vil kunne plukke det opp igjen. Og vet du hva, du vet aldri hva som vil skje. Noen ganger får vi små glimt. Noen kommer til meg og sier. For mange år siden kom du til min menigheten og jeg ble forandret. Men dette er bare små glimt. Så kast ditt brød på vannet. Enten om det er bønner eller penger, oppmuntring, hva som helst. Kanskje du kan reise fysisk. Saken er at du i de fleste tilfeller ikke vet hva som vil skje.

Misjon er ikke business. I business gir du noe og vil ha en rask profitt. I misjon så er det snakk om ditt hjerte. Det er mellom deg og Gud. La brødet gå hvor som helst når som helst. Du vet ikke hvor det vil gå, men jeg vet en ting. Jeg ofrer mitt liv fordi noen vil komme til å trenge det.

Min visjon er å ha én kirke pr tiende landsby. Kanskje er ikke våre behov så fysisk sterke som i Afrika. Men i Europa er det er åndelig ørken.  Det er flere kristne i alle andre kontinenter enn i Europa. Vi må gjøre noe med det. Vi vil ikke at folk skal kun ha et godt liv på jorda og gå fortapt. Noen ganger tenker vi kun på livet om jorda. Burde vi ikke gråte når vi kun ser velstående europeere som ikke kjenner Jesus og vil gå fortapt. Vi må gjøre noe mer!

Hvordan kan vi oppfylle tjenesten? Et av våre store problemer er at vi kun ser på den jordiske virkeligheten, kun det øye ser. For mange ganger ser vi ikke det største behovet. Vi tror vi må spre evangeliet over alt andre steder. Men vi ser ikke vår desperate nabo. Vi må ta et dypdykk i den åndelige virkeligheten.


Kategori: Blogg, Ukategorisert · Tags:

Legg igjen en kommentar